På mange internasjonale sykepleiekonferanser er man nå mer opptatt av å diskutere hvordan og i hvor stor grad man kan integrere simuleringstrening enn hvorvidt simulering er like effektivt som tradisjonell undervisning. Målet med å utvide bruken av simulering er å gjøre nyutdannede sykepleiere bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer på arbeidsplassen. Professor Carolyn Cason, Nursing and Associate Dean for Research ved Arlington School of Nursing forteller i denne forbindelse at "vårt mål er å omgjøre halvparten av dagens kliniske praksistimer til simuleringstrening."

 

En felles ambisjon

Andre sykepleierskoler med lignende ambisjoner ser at en slik prosess krever langt mer enn det å kunne operere en simulator. Arlington School of Nursing har lang erfaring med simulering og kan derfor bidra med verdifull innsikt for disse.

 

Selve oppstarten

En mer systematisk integrering av simulering i pensum ved universitetet startet med et påbud fra skolens rektor, PhD Elizabeth Poster om at alle moduler skulle inneholde minimum én simuleringskompontent. Fakultetets medlemmer startet prosessen med å utarbeide scenarier som var kompatible med gjeldende pensumkrav og kjørte disse scenariene ''on the fly'' med både SimMan- og SimBaby-pasientsimulatorer. Etter hvert fikk man hjelp fra Laerdal til å modifisere og utvikle nye scenarier.

 

Videre fremdrift

For å sikre en god fremdrift på integreringsprosessen etablerte man et eget team med spesiell interesse for simulering som skulle forene ansatte med god pensum-oversikt og ansatte med ekspertkunnskap omkring simulering som treningsmetode. Ressursteamet (SRT) består nå av en simuleringsekspert (simulerings-koordinator, Mindi Anderson, PhD) og en pensumekspert (Mary Lou Bond, PhD) med assistanse fra professor Cason og direktør ved Smart Hospital, Tiffany Holmes, D.C.

 

Fremgangsmåte:

  • Teamet kontakter lærere med undervisningsanvar i en gitt modul (f.eks. ''Medisinsk og kirurgisk sykepleie til voksne'') og simuleringseksperter fra ''Smart Hospital.'' Den samlede gruppen utgjør dermed både pensumeksperter og eksperter på simulering. 
  • Man blir enig om hvilke tema som egner seg for simuleringstrening og hvordan simuleringen bør organiseres for å oppnå definerte læringsmål.  
  • Erfaringer brukes i videre planlegging når simulering skal integrers i neste modul.
  • Teamet veileder fakultetmedlemmer i utvikling av nye scenarier og bidrar med implementering av scenarier utviklet av National League for Nursing (NLN).  

På denne måten oppnår man at undervisningen ved universitetet blir mer konsistent og standardisert. Tiffany Holmes hevder at samarbeidet sannsynligvis er "et enormt skritt i retning av bedre og mer utbredt bruk av simulering og en mer hensiktsmessig utnyttelse av Laerdal-produktene man har."

 

Smart Hospital

Arlington startet først opp i det små med 2-3 simuleringsrom. Etter hvert har man bygget opp et helt sykehusmiljø i en egen 1200 kvadratmeter stor bygning utstyrt med førsteklasses innredning og treningsutstyr (''Smart Hospital''). Her kan studentene lære å ta imot og behandle ''pasienter'' innlagt på skadestue, intensiv, fødestue, medisinsk og kirurgisk avdeling, pediatrisk enhet og neonatal intensivavdeling. Parallelt  med pasient-behandling trenes også kommunikasjonsferdigheter og evne til teamarbeid. Et annet større lokale benyttes til gruppeopplæring i HLR. 

 

Simuleringsutsyr

Man benytter blant annet interaktive pasientsimulatorer i full størrelse (for eksempel SimMan og SimBaby), microsimulering via PC (MicroSim), samt enklere treningsdukker og mange forskjellige ferdighetstrenere.

 

Arlington School of Nursing er etter hvert anerkjent for lede an med å integrere simuleringstrening i sykepleiepensumet og tilbyr i dag følgende universitetsgrader: BSN, RN-BSN, MSN, Post-MSN og PhD. Universitet er en del av University of Texas-systemet, og har vokst frem som en viktig utdannings- og forskningsinstitusjon.