Finpussing av ferdigheter med klinisk simulering

Stresset og praktiseringen av grunnleggende sykepleieferdigheter var ekte. Pasienten var det imidlertid ikke. Det var SimMan® som spilte rollen som pasient i en klinisk simuleringsøvelse som studentene gjennomførte i løpet av de første månedene av sykepleiestudiet.

Klinisk simulering - en opplæringsstrategi

Klinisk simulering er en opplæringsstrategi der man etterlikner hendelser i vanlig sykepleiepraksis og gir studentene mulighet til å oppleve realistiske situasjoner utenfor klasserommet og den kliniske arenaen. Målet er å forbedre studentenes ferdigheter ved hjelp av scenarier med helsepersonell, pasienter og familiemedlemmer.

«Studentene forventer å få delta i realistiske scenarier mens de lærer å bli sykepleiere», forteller Kathryn Shaffer, offentlig godkjent sykepleier med mastergrad i sykepleie. Shaffer er instruktør og underviser i grunnleggende sykepleie og pasientsikkerhet ved Jefferson School of Nursing i Philadelphia. «Gjennom klinisk simulering kan de skaffe seg og praktisere grunnleggende sykepleiekunnskap samt metoder for pasientvurdering og kommunikasjon.»

Simulering introduseres tidlig i studiet

Studentene hadde sitt første møte med klinisk simulering i løpet av de første ukene av semesteret. Øvelsen fokuserte på sikkerhet, etiske problemstillinger og feilmedisinering, og den «tok brodden av nervøsiteten deres, forteller Shaffer. «Dette var en strålende praktisk læringsaktivitet som ga meg bedre forståelse for alle sikkerhets-foranstaltningene som må tas», forteller en av studentene. «Det var en flott måte å forberede oss til den første dagen med klinisk praksis», sier en annen.

Selv etter at studentene har fått noe erfaring i kliniske situasjoner, er det enkelte ting, som å motta verbale instrukser fra en turnuslege, som de kanskje ikke opplever før de er uteksaminert og ute i praksis. Klinisk simulering gir studentene et sikkert miljø der de kan prøve seg på mange forskjellige situasjoner, samtidig som de lærer grunnleggende ferdigheter.

Bruker standardiserte pasienter i simuleringen

Studentene gjennomgikk en ny simulering mot slutten av første semester. Dette scenariet fulgte en pasient helt fra ankomst i akuttmottak via operasjon og frem til endelig utskrivelse. Studentene får vanligvis ikke ta del i hele denne syklusen sammen med pasientene, men det fikk de her. Dette scenariet omfattet også en standardisert pasient – en skuespiller som hadde fått opplæring i å spille pasientens kone.






En sykepleierstudent snakker med 
den standardiserte pasienten (SP) som i dette scenariet spiller pasientens ektefelle. 

Mens grupper av studenter byttet på å delta i ulike stadier av scenarioet, observerte resten av klassen dem via direkte videooverføring og diskuterte evidensbasert praksis under ledelse av en lærer.

Debriefing etterpå: en viktig del av læringen

Etterpå møtte hver gruppe instruktørene for å løse problemer, reflektere over egen innsats og identifisere områder for fortsatt læring. Denne evalueringen ble holdt i et skjermet og positivt miljø preget av gjensidig informasjonsutveksling.

I en tilbakemelding fortalte en av studentene at denne erfaringen hadde vist henne hvor mye hun hadde lært på mindre enn ett semester, og at den hadde hjulpet henne å innse hvilke ferdigheter hun trengte å jobbe mer med. Dessuten la hun til at hun «hadde det veldig morsomt underveis». De andre sa seg enige og etterlyste flere muligheter til førstehånds simuleringspraksis.

«All sykepleierutdanning har som mål å fremme økt faglig trygghet og kompetanse i kliniske situasjoner», sier Shaffer. «Vi vet ikke om simulering kan omsettes i høyere klinisk kompetanse, men vi vet at studentene hevder at det hjelper dem å integrere sykepleiefaglige begreper og ferdigheter.»

Artikkelen er hentet fra StuNurse, USAs mest leste og velrenommerte fagblad for sykepleiestudenter. Bladet distribueres til samtlige sykepleiestudenter og -skoler i USA. Gjengitt med tillatelse fra Publishing Concepts, Inc.