Universitetet i Gerona, Spania opprettet et eget budsjett for simuleringstrening så tidlig som på 1980-tallet. Budsjettet ligger nå i gjennomsnitt på 40 000 euro. Forskningsaktiviteter genererer ytterligere 30 000, slik at samlet budsjett for daglig drift og investeringer ligger på 70 000 euro årlig. Innkjøp av avansert, kostbart utstyr og utvidelse av opplæringslokaler krever likevel langsiktig planlegging. Universitetet i Gerona tar årlig opp 140 nye sykepleierstudenter, og disse er involvert i fasiliterte simulerings-aktiviteter mellom 10 og 40 timer hvert skoleår. 

 

Bemanning

Simuleringsprogrammet ledes av en akuttsykepleier i full stilling. Kontorpersonale fra ulike avdelinger ved universitetet bidrar med administrative tjenester.

InstruktørerStudent training CPR skills using Resusci Anne Skills Station:

• 1 akuttsykepleier

• 6 sykepleiere - fasiliterer  alle typer simuleringer på fulltidsbasis

• 6 sykepleiere - fasiliterer simuleringer av akuttsituasjoner på deltidsbasis

• 4 leger - fasiliterer simuleringer av akuttsituasjoner på deltidsbasis

Erfaringer så langt 

Fordeler: Simuleringstreningen medfører at studentene er mye mer aktive enn tidligere, da foreleserne bare demonstrerte nye sett av ferdigheter som skulle læres. Dessuten har evalueringsdelen blitt både enklere og bedre, og fakultetsstaben har nå bedre kontroll. Tidligere måtte studentene lære ved prøving og feiling i direkte kontakt med pasienter innlagt i sykehus – mens nå simulerer de før de går ut i klinisk praksis. Når studentene bygger opp faglig trygghet og oppnår større forståelse på forhånd, blir resultatet bedre pleie og behandling og økt trygghet for pasientene. Studentene er litt forsiktige i starten, men når de er blitt vant med simuleringstreningen, er de svært entusiastiske. De setter særlig pris på tilbakemeldinger som gis under den fasiliterte debriefingen som finner sted etter avslutningen av hvert scenario.

Dr. Dolores Juvinyà Canal påpeker at det å ha en gjennomarbeidet prosjektplan på plass gjorde det enklere å skaffe finansiering til simuleringsprogrammet. Samtidig håper hun at fremtidige bevilgninger vil gjøre det mulig for universitetet å øke antall timer som brukes til simuleringstrening, og at medisin- og sykepleierstudenter etter hvert kan trene sammen i team. 

Utfordringer: Overgangen fra tradisjonell opplæring (demonstrasjon i kompetanselaboratorier) til gjennomføring av fullskala simuleringer er utfordrende for deler av lærerstaben, og innføringen av den nye læringsmetoden har derfor møtt noe motstand. Man håper imidlertid å gjøre det til et krav at nyansatte er nødt til involvere seg i simulerings-programmet, slik at arbeidsbelastningen kan fordeles på flere og slik at studentene kan få flere timer med simulatorbasert læring. Det har ellers vist seg vanskelig for instruktørene å finne tid til regelmessig oppdatering av egen klinisk kompetanse.

 

Albert Bartina i Planells«Vi lærer protokoller, ferdigheter og riktig atferd, og føler oss rede til å begynne å arbeide som sykepleiere, men det hadde vært en fordel med mer simuleringstrening i løpet av utdanningen. 

Jeg føler meg tryggere nå, men jeg trenger mer klinisk erfaring for å bli enda sikrere på meg selv.»

Albert Bartina I Planells, avgangsstudent ved Gerona Universitet

  

Lokalene på til sammen 240 kvadratmeter består av:

• 2 fullskala simuleringssaler med tilliggende kontroll- og debriefingrom
• 7 kompetanselaboratorier med sykehussenger, akutt-traller, sykepleieartikler og et bredt utvalg treningsdukker og ferdighetstrenere
• 1 eget rom for opplæring i avansert kardiologisk og grunnleggende livredning (med Resusci Anne Skills Station)
• 1 80 kvadratmeter stort klasserom (som kan deles inn i fire mindre rom) for forelesninger og HLR-opplæring
• 2 IT-rom med datamaskiner med mikrosimulering

 

  

   One of the 7 skills labs.