Mater Children’s Hospital (MCH) i Brisbane ble offisielt åpnet i mai 2001. Det er nå et stort barnesykehus med døgnåpent akuttmottak, intensivavdeling, moderne operasjonssaler og et omfattende tjenestetilbud med sengeposter og poliklinikker.

Hvert år behandler MCH mer enn 15 000 og 120 000 barn på henholdsvis sengepostene og poliklinikkene. Ytterligere 32 000 barn får hjelp på det pediatriske akuttmottaket, som er det travleste i hele delstaten Queensland.

 

Pediatrisk kardiologi

Simuleringsinstruktør Andrew Heasley ved MCH forteller at sykehuset tok i bruk simuleringsteknologi i 2008, etter at Queensland Paediatric Cardio Services ble flyttet til MCHs nye lokaliteter. 

Ettersom MCH hadde få pediatriske hjertespesialister, førte denne omorganiseringen til en betydelig kompetansemangel på sykehuset. Derfor bestemte Andrew og teamet hans seg for å bruke avansert simuleringsteknologi som et ledd i en risikostyringsstrategi.

Ved hjelp av simuleringsteknologi klarte MCH å styrke den medisinske kompetansen i et trygt og brukervennlig miljø. 

Resultatene var så oppløftende at sykehuset har valgt å beholde simuleringsbasert opplæring som et støtteverktøy til arbeidsseminarer og opplæringsøkter.

 

Spesialisert opplæring

En av de største fordelene med simuleringsteknologien er at den kan brukes i opplæring innenfor spesialistområder som ECMO og intensivpleie under syketransport, forteller Andrew: «Simulering gjør det mulig å skape realistiske situasjoner for spesialistteam innenfor blant annet ECMO og syketransport, og deretter evaluere om de er klare for tilsvarende situasjoner i virkeligheten.»

Han bemerker også at simuleringsteknologi bidrar vesentlig til å ivareta pasientenes sikkerhet. «Ved å la personalet øve på en dukke kan vi løse problemene før de oppstår. Simuleringsteknologien gjør det mulig å identifisere mulige kliniske problemer, men også avdekke svakheter ved prosedyrene og opplæringen», legger han til. 

En annen fordel ved simulering er at instruktørene får mulighet til å gjenskape uvanlige medisinske situasjoner og sjeldne hendelser, og se hvordan teamene løser disse. Når det kommer inn en pasient med uvanlige symptomer, er dermed sjansene større for at medarbeiderne allerede har trent på akkurat den situasjonen. Dette danner grunnlaget for «førsteklasses teamopplæring, lederskap og rollebasert læring», som Andrew sier.

 

Veien videre

Etter innføringen av simuleringsteknologi som risikostyringsstrategi for to år siden, har MCH begynt å implementere verktøyet på alle avdelinger. Andrew forteller at teknologien har blitt godt mottatt og nå er et vanlig innslag i medarbeideropplæringen, selv om enkelte ansatte var litt skeptiske i begynnelsen.

Andrew har også noen råd til sykehus og undervisningssteder som planlegger å ta i bruk simuleringsbasert opplæring. For det første anbefaler han å utnevne en egen simuleringskoordinator som «tar eierskap over opplæringsmetodene og fremmer dem». For det andre foreslår han å sette av et område der dukker og tilhørende utstyr kan være satt opp permanent. «Når alt utstyret står klart til bruk, kan man benytte anledningen til å gi medarbeiderne opplæring når det er ledig tid. Dette lar seg ikke gjøre uten et fast lokale», sier Andrew. 

 

Maters simuleringsprogram drives i samarbeid med Queensland Skills Development Centre.