Simuleringssentre forbereder soldater på krigstjeneste

Simuleringssentre forbereder soldater på krigens blodige pris

Av Jack Weible
Copyright Army Times Publication Company

Den amerikanske hærens første – og så langt eneste – medisinske simuleringsprogram skyter fart for å bedre evnen til leger og de som er først på ulykkesstedet ("first responders") til å reagere kompetent ved skader på slagmarken.

Medisinske simuleringstreningssentre (Medical Simulation Training Centers – MSTCs) var kun en blåkopi for 2 1/2 år siden, men er nå etablert ved 10 steder i kontinentale USA, samt ved steder i Alaska, Tyskland, Kuwait, Afghanistan og Irak. Ytterliger tre sentre skal etableres på amerikansk jord i 2008, slik at det totalt blir 18 treningssentre.

Dette programmet eksisterte ikke for 2 1/2 år siden," sa Maj. Dave Thompson, assisterende produktsjef for MSTCer ved Army's Program Executive Office for Simulation, Training & Instrumentation (PEO STRI) som overvåker innsatsen. Da krigene i Irak og Afghanistan førte til en økning i antall krigsskader, måtte hæren ta en avgjørelse.

"De kunne gjøre det raskt, billig, eller bra," sa Thompson. Tjenesten ignorerte ikke kvalitet, men hastighet kom først. Etter tjenestens ønske arbeidet PEO STRI iherdig for å gjøre de 18 sentrene til en realitet. "I denne prosessen har vi blitt nødt til å ofre standardiserte plattformer," sa Thompson. Hvilket betyr at selv om systemene gir essensiell opplæring, varierer den fra sted til sted.

"Det beste er å holde seg til de opprinnelige kravene og tilby standardiserte opplæringsplattformer," sa han.

Sentrene koster ca. 1,7 mill USD per stk. og er beregnet på å gi hæren avansert kamprelatert medisinsk ferdighetsopplæring for leger og kamprelatert livredningsopplæring for ikke-medisinsk personell. Hvert senter er ca. 18 x 24 meter (1460 kvadratmeter) med både klasserom og feltinstruksjoner, og omfatter fire elementer. Thompson beskriver MSTCene som "en familie av systemer, med fire undersystemer som igjen består av komponenter." Disse undersystemene er:

- Virtual Patient System.
- Instruction Support System (ISS).
- Medical Training Command and Control (MT-C2).
- The Medical Training Evaluation and Review System (MeTER).

De fire systemene er integrert slik at hvert enkelt avhenger av de andre for å fungere.

Det virtuelle pasientsystemet inneholder det faktiske utstyret til pasientopplæring. Dette utstyret omfatter pasient-, luftveis- og dødvekt-simulatorer, ferdighetstrenere som "armer" og "ben", sett for traumer og forming (sminke for å lage sår), og annet relatert utstyr. Personell som leger og livreddere i kampsituasjoner vil oppdage at dødvekt-simulatorene veier 82 kg pluss opptil 4,5 kg i kamputrustning.

Opplæringen finner sted i fire såkalte "valideringsrom" som omgir det sentraliserte MT-C2-rommet, der operatører kan manipulere soldatenes omgivelser. Thompson sammenlignet kontrollrommet med et brettspill fra Oz, der operatøren fungerer som "mannen bak forhenget" som kan "styre opplæringsplattformene, både innenfra og utenfra."

MT-C2 simulerer stressfaktorene som kan komplisere behandling på slagmarken, inkludert fiendtlige og vennligstilte handlinger, dårlig lys, tåke, kampstøy og avfall. "Det kan også introdusere nye treningsscenarier," sa Thompson.

Disse eksisterende og nye scenariene gjennomføres integrert med Instructor Support System (ISS) slik at det er mulig å justere både prosessen og opplæringsutstyret som benyttes.

ISS, som omfatter fire klasserom på nesten 40 kvadratmeter til innendørs opplæring, men også utendørs instruksjoner, er beregnet på å gi felles instruksjonsprogrammer ved hjelp av kompetente medisinske instruktører og supplerende administrativ, forsynings- og teknisk støtte. Det er også beregnet på virtuell opplæring.

Opplæring uten evaluering kan være fåfengt, og det er her MeTER kommer til nytte.

"Dette er den metriske evnen. Så når du kommer inn, kan jeg gi deg en test for å finne ut hvor du befinner deg akkurat nå. Jeg kan fokusere opplæringen din, og etter opplæringen kan jeg teste deg på nytt og fastslå nytten av opplæringen, altså hvor mye du forbedret deg," sa Thompson. "Hvis du fremdeles trenger det, kan jeg teste deg på tre områder."

Det første er teknisk medisinsk kunnskap – "en pluss en er to," sa Thompson – og det andre er å benytte denne bokkunnskapen på en levende pasient. Det viktigste er imidlertid taktisk kunnskap, sa han. "Kan du ta disse beslutningene i et taktisk miljø? Du kan være så belest som bare det, men hvis du dukker opp når du ikke skal dukke opp, og blir truffet, er du ikke nyttig for noen. Du må være i stand til å kombinere alle tre delene.

MeTER muliggjør audio- og videovurderinger i sanntid og referansepunkter knyttet til objektive datainnspillinger. Dette gir en fullstendig vurdering av studentenes evne til å bruke de medisinske ferdighetene de har lært.

TILNÆRMING TIL LIVSSYKLUS

Thompson sa at PEO STRI inntar en "ervervende livssyklustilnærming" til MSTCene. "Vi er ikke bare interessert i tingene på bakken, men i systemet og systemets livssyklus." Dette betyr ikke bare å gi innledende opplæring gjennom sentrene, men også å styrke denne opplæringen gjennom soldatens karriere.

MSTCene har fått positive tilbakemeldinger der de er introdusert, sa Thompson – "Kommandanten ved Fort Drum (N.Y.) har bestemt at MSTC vil være fokuspunktet for medisinsk opplæring for 10th Mountain Division" – men oppgaven nå er å avgjøre hvor mange sentre som trengs. Training and Doctrine Command (TRADOC)-funksjonærer har angitt at etter hvert bør hver soldat som avslutter den grunnleggende opplæringen ha sertifisering for kamprelatert livredning, sa Thompson, men dette er langt mer enn hva de eksisterende MSTCene kan håndtere.

Standard opplæring i MSTC er fire dager for militærleger og fem dager for en "first responder". Med MeTER-systemet ser programmets funksjonærer for seg en måte å tilpasse opplæringsopplevelsen på.

"Vi kan gjennomføre en treningssekvens, og hvis vi ser at komptetansen er mangelfull, kan vi i stedet for å fortsette med deg - fordi vi må få hele gruppen gjennom - identifisere situasjonen der og da og ta deg tilbake til den relevante delen av opplæringen senere," sa Thompson. Selv om det overordnede mål er standardisert opplæring, tilpasses treningen hver enkelt soldats evne til å lære.

Et annet lovende aspekt for MSTCene er evnen til interdepartmental opplæring, felles og ved samarbeid. "Ved Fort Lewis, (Wash.) lærer de opp (Environmental Protection Agency) personell. Ved Fort Riley, (Kan.) lærer de opp "first responders" globalt," sa han. Det saudiarabiske heimevernet har også vist interesse for å lære ved senteret.

Mens eksterne grupper betaler for å bruke MSTCene, hvilket hjelper sentrene med å klare seg økonomisk, sa Thompson at han tror fremtiden har større ting å by på.

"Enn hvis vi øver interdepartementalt på medisinsk simulering, slik at mens vi håndterer den neste katastrofen, øver vi allerede med andre departementer, for eksempel Heimevernet?" sa han. "Vi ville vite hvordan de opererte, og de ville vite hvordan vi opererte. Ikke så mye på et strategisk nivå, men på brukernivå."

I mellomtiden må PEO STRI og militærkommandoer som TRADOC avgjøre hva hærens behov for MSTCer er, spesielt hvis man ser for seg at medisinsk stimuleringstrening skal benyttes til flere enn den første målgruppen av leger og "first responders".

"Vi vet at den opprinnelige gruppen (sentre) ikke oppfyller hærens opplæringskrav," sa Thompson.