Universitetssykehuset i Erlangen har 24 klinikker, 16 avdelinger, 6 institutter og 1400 senger, og dekker samtlige felter innenfor moderne medisin. Forskningsresultater fra universitetssykehuset setter standarder for forebyggende tiltak, diagnostikk og behandling ved sykehuset, som sysselsetter 1400 personer.

 

Fra ferdighetstrening til in situ-simuleringer

Chief Pediatrician Michael ScrothDet hjelper lite om den nødvendige ventilasjonsbagen er med når pasientene flyttes fra operasjonssalen til rehabiliteringssalen, hvis vakthavende lege ikke vet hvordan den brukes. Michael Schroth, som er overlege i pediatri, sier at dette eksempelet viser en manglende evne, som særlig ses blant nye leger, til å gi trygg og effektiv pasientpleie når det trengs som mest.

Ferdighetstrening var allerede innført ved Erlangen ti år tidligere, men Schroth var overbevist om at det ville være langt mer effektivt å la kolleger få opplæring sammen, og la dem benytte samme instrumenter og utstyr som de ellers brukte.I 2007 gikk sykehuset til innkjøp av en SimBaby-simulator, og neste trinn var å finne et egnet sted å plassere opplæringsutstyret.

 

Kontoret som opplæringslokale

Dr. Schroth kunne avse en del av kontoret sitt, og fikk på den måten de kvadratmeterne han trengte til å sette opp utstyret. Ved å sette opp to ekstra vegger skapte han et lite simuleringsrom i det ene hjørnet, og i det motsatte hjørnet lagde han et evaluerings- og kontrollområde. Derfra kunne deltakerne observere og lære av det kollegene gjorde, ved hjelp av en skjerm montert på veggen.

 

The new training facility showing SimBaby in a hospital crib, crash cart and monitor equipment.

The new training facility showing crash cart and office desk. 

The simulation facilities integrated with Dr Schroth's office.

Det første tyske sykehuset med in situ-opplæring

«Jeg trodde at jeg var sent ute da jeg innførte in situ-opplæring i 2008, men det viste seg at jeg inntil nylig var den eneste i Tyskland som tilbød slik opplæring», sier Schroth. Han forteller også at kollegene i begynnelsen var skeptiske og bekymret for at det ville bli for lite tid til å øve, til tross for at opplæringsutstyret var tilgjengelig på selve avdelingen.Han har imidlertid vist at lokal opplæring både er ressursbesparende og effektivt:

«Deltakerne blir svært raskt oppmerksomme på sine egne begrensninger – og det er mye enklere for yngre leger å innse behovet for opplæring når de ser at også erfarne kolleger gjennomgår fullstendig immersiv simuleringsopplæring. Da blir det dessuten mindre pinlig å vise sine svakere sider.

De lærer også å åpne øynene for hva som er viktig; nå ser de på barnet (simulatoren) og ikke på monitorene, slik de gjorde i begynnelsen av opplæringen. Deltakerne opplever at de har vært i en reell situasjon. Det er den samme utstyrsvognen, og de kjenner utstyret.

Med in situ-opplæring kan vi handle på stedet og ta kolleger til side for å håndtere problemstillinger etter hvert som de oppstår. Når scenarioene skreddersys etter akuttsituasjoner som utspiller seg i virkeligheten, bidrar simuleringene til at man oppnår forskjellige læringsmål underveis. 

Det er bemerkelsesverdig å se at studentene selv flere år etterpå husker flesteparten av scenarioene de gjennomgår. Etter å ha gjennomført 80 prosent av pensum har deltakerne stort sett den erfaringen de trenger. 

Denne opplæringen gjør at unge leger kan identifisere akuttsituasjoner raskere og forstå at de er i stand til å kontrollere en situasjon til det dukker opp en erfaren lege. Dette gir en enorm faglig trygghet.»

Dr Hans-Georg Topf En annen av simuleringsinstruktørene ved Erlangen, dr. Hans-Georg Topf, deler Schroths entusiasme. «Det jeg liker best, er at du kan starte et hvilket som helst scenario på et hvilket som helst ferdighetsnivå, med en hvilken som helst deltakergruppe. Studentene forteller at opplæringen gir dem muligheten til å prøve ut sin teoretiske kunnskap i praksis. I stedet for å tenke over hva de ville eller skulle ha gjort i en gitt situasjon, gjør de det bare.»

 

Pensum

Universitetssykehuset i Erlangen har utviklet en samling scenarioer som gjenspeiler de vanligste kliniske tilstandene og akuttsituasjonene ved pediatrisk og neonatal sengepost. Samhandling og teamarbeid står sentralt. Scenarioene omfatter:

  • grunnleggende livredning
  • grunnleggende neonatal livredning
  • bradykardi hos nyfødte
  • bronkiolitt og åndedrettsforstyrrelser
  • hjertestans
  • hjernerystelse
  • dehydrering og gastroenterititt
  • hjernehinnebetennelse
  • stoffskiftesykdommer
  • neonatale infeksjoner (SIRS)
  • slagtilfeller
  • takykardi (SVT) hos nyfødte

 

Opplæringens deltakere, hyppighet og varighet

Alle leger som er ansatt ved pediatriske, neonatale og vanlige intensivavdelinger, er pålagt å gjennomføre minst én tilrettelagt simuleringsbasert opplæringsøkt hver tredje måned.

Den daglige opplæringen finner sted når det er tid til det. De fleste av øktene gjennomføres i opplæringslokalet på sengeposten, men det gis også opplæring ved akuttmottaket og andre steder på sykehusets pediatriske avdeling.

Leger og sykepleiere får av og til opplæring sammen, men de fleste av deltakerne er leger, medisinstudenter (på hverdager) og eksternt personell (i helgene).