– Studier viser at mange sykepleiere ikke har gode nok ferdigheter innen akuttbehandling. Disse funnene og våre studenters ønske om mer opplæring samt en positiv holdning fra universitetsledelsen, gjorde at vi ønsket å fornye og forbedre våre metoder innen resusciteringsopplæring, forteller universitetslektor Seija Tiainen fra universitetet i Tampere.

 

Styrking av HLR-opplæringsprogrammet

Sykepleierstudentene får den første innføringen i HLR i forbindelse med førstehjelpsundervisningen i løpet av første studieår, der de lærer teori etterfulgt av korte, praktiske øvelser på treningsdukker.

Et stykke inn i det andre studieåret deles klassen inn i grupper på åtte til tolv studenter, der en hjelpelærer forklarer de grunnleggende prinsippene for hjertelungeredning og demonstrerer gode HLR-teknikker.

Deretter får studentene en innføring i bruken av Tampere nursing student practicing ventilations.Resusci Anne Skills Station; en stasjon for selvstyrt læring der treningen ledsages av korrigerende tilbakemedlinger hva angår korrekt hånd-plassering, frekvens og dybde på kompresjoner og ventilasjoner som utføres.

Etter orienteringen får studentene beskjed om å reservere den tiden de mener de trenger til å øve i stasjonen for å kunne oppnå et tilstrekkelig (godkjent) ferdighetsnivå.

Når studentene har fullført øvelsene, reserverer de tid til å få sine ferdigheter evaluert. Dette skjer også i selvlærings-stasjonen ved at Resusci Anne Skills Station registrerer hvorvidt studentene mestrer kravene til bestått, som er minimum 75 prosent godkjente ventilasjoner og kompresjoner.

 

 

Høyere kvalitet i opplæringen gir høyere kvalitet i behandlingen

Det nye programmet for læring og styrking av HLR-ferdigheter har forbedret studentenes prestasjonsnivå i så stor grad at prosent-andelen som består er økt med 5%, til dagens 75%. – Her, ved vårt studiested, har vi utviklet en plan for HLR-opplæring. Først lærer du grunnleggende HLR (i samsvar med retningslinjene fra det finske Røde Kors), så lærer du kompresjoner og bruk av ventilasjonsbag, og deretter livredning to-og-to sammen. Alt dette skjer i Resusci Anne Skills Station. Til slutt lærer du avansert livredning, gruppedynamikk og lederskap i fullskala hendelsesbaserte simuleringer med påfølgende debriefing, forteller Tiainen.

Ifølge Tiainen er det mange studenter som i utgangspunktet tror det er relativt enkelt å gjennomføre kompresjoner, men dette er en alvorlig misforståelse. Mange studenter forstår ikke hvor viktig det er å bruke riktig teknikk og rytme samt unngå pauser under komprimeringen, før de gjennom øvelser med automatiske tilbakemeldinger oppdager at de faktisk ikke presterer særlig godt.

– Av og til deltar jeg sammen med studentene for å vise hvordan det skal gjøres riktig. Noen ganger tar det ganske lang tid før de får det til, men de lærer alltid den rette teknikken til slutt, til tross for at kravene til bestått er ganske krevende.

- Den trinnvise organiseringen av HLR-opplæringen er nå en etablert metode ved universitetet, forteller Tiainen. Bakgrunnen er at vi ønsker å forbedre sykepleiernes ferdigheter innen grunnleggende HLR, og dette er også grunnen til at vi evaluerer deres ferdighetsnivå.

 

Supplerende metoder kommer moderne læringsformer i møte

Fakultetet ved Tampere er klar over at dagens studenter setter pris på direkte, aktiv deltakelse og veiledning, og at den tradisjonelle forelesningen ikke lenger fungerer som eneste undervisningsmetode. I tillegg til å implementere stasjonen for selvstyrt læring, integrerte universitetet også fullskala simuleringstrening i sykepleiepensumet mot slutten av 2009. – Vi ønsket å ta i bruk moderne undervisnings-metoder ved siden av de tradisjonelle – ikke slik at den ene metoden skulle være viktigere enn den andre, men heller slik at de utfyller hverandre, forklarer Tiainen.

 

Simulering på tvers av flere helsefag

I tiden som kommer, vil også paramedics, jordmødre, sykepleiere og annet helsepersonell ha simuleringstrening integrert i spesialisering og annen etterutdanning.

– Vi startet i 2010, så denne læringsmetoden er veldig ny for oss. Vi oppdager derfor stadig nye situasjoner der vi har lyst til å prøve simulering. Det nye pensumet er klart i 2013, men dagens simuleringer passer allerede perfekt inn. Vi bruker simulering for eksempel som problembasert læringsmetode i orientert og klinisk praksis.

Studentene får grunnlaget for praktisk sykepleie gjennom problembasert læring (PBL). Her trekker de ut en læringsoppgave, som de deretter løser ved hjelp av flere læringsmetoder.  - Vår erfaring er at simuleringsbasert opplæring er et godt verktøy for å styre og oppnå læringsmålene. PBL-metoden hadde vært i bruk i ti år, og trengte en oppdatering, forteller Tiainen. Nå supplerer vi forelesninger og seminarer med simuleringstrening. Studentene setter stor pris på denne nye metoden, som gir dem en mer helhetlig tilnærming til læringen. I stedet for å konsentrere seg om enkelt-stående oppgaver fokuserer studentene nå mer på samarbeid, ressursstyring, kommunikasjon og lederskap. Debriefingsøktene blir også mer effektive på grunn av de nye undervisningsteknikkene. Studentene er alltid begeistret når de kan arbeide praktisk, ettersom de opplever dette som den beste måten å lære på. De må imidlertid kjenne det grunnleggende pensumet ganske godt før de begir seg ut på den simuleringsbaserte opplæringen.

 

En positiv læringsopplevelse

– Studentene møter simuleringsoppgavene med et ønske om å lære. De er ikke redde for å gjøre feil, og det er bra, ettersom det ofte er av sine feil man lærer aller best. Etter simuleringen går studentene grundig gjennom feilene. Det er mange måter å gjøre dette på: Du kan for eksempel håndtere dem fra et etisk synspunkt, eller ta utgangspunkt i prosedyrer. Selv om flere grupper går gjennom samme scenario, pleier studentene å trekke frem svært ulike problemstillinger under den påfølgende debriefingen. Øktene utvikler seg derfor seg svært forskjellig fra gang til gang og fra gruppe til gruppe. Debriefingen avslutter læringsopplevelsen på en positiv måte. Erfaringen herfra vil også gjøre det lettere for deltakerne å ta opp tema til diskusjon når de i fremtiden arbeider som profesjonelle sykepleiere i det kliniske feltet. Jeg har ennå ikke opplevd en student som sier ''simuleringstrening passer ikke for meg,'' avslutter Tiainen.