Simulering har blitt et viktig verktøy for kvalitetsforbedring i helsevesenet. Bruksområdet strekker seg langt utover tradisjonell opplæring. Gjennom simulering kan helsepersonell avdekke svakheter i systemer og arbeidsprosesser, forbedre samarbeidet i team og styrke pasientsikkerheten. En av de mest effektive metodene er in situ-simulering, der treningen gjennomføres i det kliniske miljøet der pasientbehandlingen faktisk finner sted.
Ved å gjennomføre simuleringer i egne lokaler, med eget utstyr, etablerte prosedyrer og kjente arbeidsflyter, får teamene mulighet til å øve på sjeldne, men kritiske hendelser under realistiske forhold.
Gjennom Accelerate-programmet samarbeider Laerdal med sykehus over hele verden for å støtte målrettet kvalitetsforbedring ved hjelp av in situ-simulering. Erfaringene fra blant annet Pullman Regional Hospital, Boys Town National Research Hospital og Bronson Health viser hvordan simulering kan bidra til å identifisere forbedringsområder, styrke pasientsikkerheten og skape varige endringer i klinisk praksis.
Med utgangspunkt i erfaringene fra disse sykehusenes Accelerate-reise, presenterer vi fem eksempler på hvordan simulering kan brukes som et verktøy for kvalitetsforbedring i helsetjenesten.
Laerdals Accelerate Program som er tilgjengelig i Nord-Amerika, er en helhetlig løsning for in situ-simulering. Programmet er utviklet for å støtte målrettet trening innen utvalgte kliniske områder og inkluderer simulatorer, operatører, fasilitatorer, undervisningsopplegg samt vurdering av både teamarbeid og individuelle ferdigheter.
Målet er å gjøre simulering enkelt å gjennomføre og lett å opprettholde over tid. Med Accelerate får helseorganisasjoner tilgang til en bærekraftig, datadrevet og skalerbar løsning som reduserer behovet for intern administrasjon og logistikk
Ved at Laerdal håndterer utstyr, oppsett, nedrigging, lagring, logistikk og læringsressurser, kan kliniske team bruke tiden på det som betyr mest: opplæring, ferdighetsutvikling, evaluering av arbeidsprosesser og kontinuerlig forbedring av pasientbehandlingen.
En av de største fordelene med simulering er muligheten til å samle inn objektive data om hvordan team, prosesser og systemer fungerer i praksis. Disse innsiktene kan brukes til å identifisere forbedringsområder og skape målrettede tiltak som styrker kvaliteten på pasientbehandlingen.
Pullman Regional Hospital, er et mindre lokalsykehus, så man behovet for å forberede helsepersonell på akutte situasjoner som oppstår sjelden, men som krever rask og koordinert innsats når de først skjer. Dette gjelder blant annet komplikasjoner i forbindelse med fødsel.
- Jeannie Eylar, MSN
Sjefsykepleier, Pullman Regional Hospital
Som en del av arbeidet gjennomførte sykehuset en simulering av en alvorlig postpartumblødning. Under øvelsen ble det samlet inn data om flere kritiske arbeidsprosesser, blant annet hvor lang tid det tok å bestille og motta blod fra blodbanken.
Simuleringen avdekket svakheter i prosessen for blodforsyning ved akutte hendelser, en utfordring som mange sykehus kjenner seg igjen i. Ved å få tilgang til konkrete data fra egen organisasjon kunne sykehuset identifisere forbedringsområder og prioritere tiltak i sitt arbeid med kvalitets- og pasientsikkerhetsforbedring.
Dataene gjorde det mulig å sette tydelige mål, gjennomføre endringer og deretter teste effekten gjennom nye simuleringer. På denne måten kunne sykehuset måle fremgang og dokumentere hvilke tiltak som faktisk ga resultater..
Resultatene var oppsiktsvekkende.
- Amber Roberts, MSN, RN
Koordinator for sykehusopplæring, Pullman Regional Hospital
God pasientsikkerhet er avhengig av at mennesker samarbeider effektivt. Simulering gir helsepersonell et trygt og realistisk læringsmiljø hvor de kan øve på kommunikasjon, rolleforståelse og samhandling på tvers av fagområder og avdelinger, uten risiko for pasientene.
Ved Boys Town National Research Hospital opplevde man at en av de største gevinstene ved simulering var bedre samarbeid mellom medarbeidere med ulik bakgrunn og erfaring. Simuleringene bidro til å bygge felles forståelse, styrke kommunikasjonen og skape et mer samkjørt team i håndteringen av akutte situasjoner..”
- Dr. Mohan Mysore, M.D., FAAP, FCCM
Direktør for Advanced Care Unit, Boys Town National Research Hospital
Undersøkelser etter simuleringene blant deltakerne bekreftet suksessen til simuleringene:
Selvtillit handler ikke bare om den enkelte. I et godt team er tillit og trygghet noe som bygges og deles mellom kolleger. Når teammedlemmer har tillit til både egen kompetanse og hverandre, blir de bedre rustet til å handle raskt og effektivt når det gjelder som mest. Dette kan ha stor betydning for pasientbehandlingen.
Arbeidet ved Boys Town National Research Hospital handlet om mer enn å styrke teamarbeidet. Simuleringene ble også brukt til å identifisere skjulte sikkerhetstrusler og sårbarheter i kliniske prosesser, det som ofte omtales som «ulykker som venter på å skje».
Ved å gjennomføre realistiske scenarioer i eget klinisk miljø kunne teamene avdekke utfordringer knyttet til rutiner, kommunikasjon, utstyr og arbeidsflyt som ellers lett ville gått ubemerket hen. Dette ga sykehuset mulighet til å iverksette forbedringer og redusere risikoen før problemene fikk konsekvenser for pasientene.
Simulering ble dermed et viktig verktøy for å identifisere og håndtere sikkerhetsutfordringer på en proaktiv måte, og bidro til et tryggere behandlingsmiljø for både pasienter og helsepersonell.
Utfordring:
Simulering avdekket et kompetansegap knyttet til klargjøring og administrering av adrenalin ved bruk av treveis stoppekran.
Tiltak:
Prosedyren inngår nå som et fast element i simuleringstreningen, slik at helsepersonell får regelmessig øvelse og mestrer ferdigheten i akutte situasjoner.
Utfordring:
Simulering avdekket usikkerhet rundt når teamet skulle aktivere henholdsvis rask responsteam og hjertestansalarm (kode blå).
Tiltak:
Retningslinjene ble oppdatert og tydeliggjort, slik at det er klart når de ulike alarmene skal utløses, hvordan de aktiveres og hvilke team som skal respondere.
Utfordring:
Simulering avdekket behov for oppfriskning av opplæringen på defibrillatorer som ble anskaffet i 2021, men som aldri hadde vært brukt i en reell nødsituasjon.
Tiltak:
Utstyret inngår nå i simuleringstrening og årlige kompetansesjekker.
Utfordring:
Som følge av funnene utviklet teamet i oppvåkningsenheten en ny prosedyre for identifisering og håndtering av LAST, slik at helsepersonell har tydelige retningslinjer å støtte seg til dersom situasjonen oppstår.
Tiltak:
Teamet utviklet en ny prosedyre som nå gir tydelig veiledning ved slike hendelser.
- Andrew Petrosoniak, MD, MSc (Med Ed), FRCPC
Akuttlege og leder for traumeteamet ved St. Michael’s Hospital i Toronto, Canada
Som tidligere systemdirektør for kvinne- og barnetjenestene ved Bronson Health hadde Carol Fuller ett overordnet mål: å sikre at alle gravide pasienter fikk en trygg fødsel. For å identifisere og redusere risiko samarbeidet hun med sykehusets risikostyringsteam og eksterne rådgivere om en grundig gjennomgang av fødetilbudet.
Gjennom arbeidet ble det avdekket et behov for mer trening på akutte kliniske situasjoner, samt en bedre forståelse av hvordan eksisterende rutiner og arbeidsprosesser fungerte i praksis. Simulering ble derfor tatt i bruk for å teste beredskapen og evaluere samhandlingen mellom team og avdelinger.
Blant scenarioene som ble gjennomført var postpartumblødning og eklampsi, en alvorlig svangerskapskomplikasjon som krever rask og koordinert behandling.
inkludert forespørsel om assistanse fra anestesi og utstyr
inkludert administrering av antihypertensiva og magnesiumsulfat
inkludert korrekt bestilling og administrering av antihypertensiva og magnesiumsulfatbolus
inkludert vurdering av pasientorientering og kontroll av ekstern fosterovervåker
- Carol A. Fuller, RN, BSN, MBA, C-EFM, CENP, C-ONSQ
Tidligere systemdirektør for sykepleie ved avdelingen for kvinner og barn ved Bronson Methodist og Bronson Battle Creek Hospital
Etter simuleringen gjennomgikk Carol og ledergruppen dataene som var samlet inn under øvelsen. Analysen avdekket ikke bare områder med forbedringspotensial, men også styrker i dagens praksis. Disse suksessfaktorene ble løftet frem og videreført i det videre forbedringsarbeidet.
“De ansatte setter stor pris på dataene fordi de gir oss konkrete svar. Samtidig hjelper de oss med å identifisere områdene der vi bør rette innsatsen videre.”
Erfaringene fra Bronson Health og andre helseorganisasjoner viser at innsikt er det første steget mot forbedring. Når beslutninger bygger på konkrete observasjoner og data fra egen klinisk praksis, blir det lettere å gjennomføre endringer som gir varig effekt.
Kanskje det mest overbevisende eksemplet på hvilken betydning simulering kan ha for kvalitetsforbedring, fant sted ved Bronson Health. Effekten av treningen viste seg raskere enn noen hadde forventet.
Bare én uke etter at simuleringene var gjennomført, ankom en gravid pasient akuttmottaket ved Bronson Methodist Hospital med alvorlig preeklampsi. Hun hadde svært høyt blodtrykk og synsforstyrrelser, og ble raskt overført til fødeavdelingen. Kort tid etter fikk hun et krampeanfall, til tross for at hun allerede fikk behandling med magnesiumsulfat. Dette er en sjelden og alvorlig situasjon som krever rask og koordinert innsats.
For personalet var scenarioet imidlertid kjent. Bare én uke tidligere hadde de gjennomført en simulering som speilet nesten nøyaktig det som nå utspilte seg i virkeligheten.
"Treningen gjorde at det kliniske teamet raskt kunne samle seg, samarbeide effektivt og gjennomføre nødvendige tiltak med trygghet og struktur.."
“Selv om vi er et regionalt senter, opplever vi sjelden at pasienter får krampeanfall mens de allerede behandles med magnesiumsulfat. I simuleringen hadde teamet øvd på nettopp denne situasjonen. Da den oppsto i virkeligheten kort tid senere, ga det dem trygghet på både prosedyrene og beslutningene som måtte tas..”
Dr. Paul Berkowitz, som var en del av behandlingsteamet, opplevde at simuleringstreningen hadde stor betydning for hvordan situasjonen ble håndtert.
Alle beholdt roen og arbeidet målrettet for å få pasienten raskt gjennom behandlingsforløpet. Sykepleierne samarbeidet sømløst, og teamet fungerte svært godt sammen. Pasienten fikk den best mulige behandlingen fra første stund.
Både mor og barn kunne skrives ut fra sykehuset noen dager senere uten varige komplikasjoner.
- Carol A. Fuller, RN, BSN, MBA, C-EFM, CENP, C-ONSQ
Tidligere systemdirektør for sykepleie for kvinne- og barneservice ved Bronson Methodist og Bronson Battle Creek Hospital
For Carol Fuller ble denne hendelsen et tydelig bevis på verdien av simulering. Simuleringen utgjorde en stor forskjell, også for våre mest erfarne sykepleiere. Tidspunktet kunne knapt vært bedre.
Et fellestrekk ved alle historiene i denne artikkelen er at de ikke først og fremst handler om å gjøre enkeltpersoner bedre. De handler om å styrke team, forbedre arbeidsprosesser og utvikle tryggere systemer for pasientbehandling.
Data viser at i de fleste organisasjoner er 85 % av kvalitetsutfordringene sporbare til systemet.2 Og de fantastiske helseorganisasjonene ovenfor bruker simulering for å adressere dette.
Vi gjør noen spennende ting innen feltet kvalitetsforbedring i helsevesenet. Følg vår Hub-side for kvalitetsforbedring i helsevesenet for flere ressurser, og sørg for å snakke med en av våre Laerdal-representanter for å se hvordan vi kan hjelpe deg i ditt arbeid.
1. Petrosoniak, A. [@andrew-petrosoniak]. (2025, 31. juli). Hvorfor er det slik at vi i helsevesenet og i så mange andre bransjer ofte venter til en hendelse eller nestenulykke før vi gjør en endring? [Innlegg]. LinkedIn. https://www.linkedin.com/posts/andrew-petrosoniak_why-is-it-that-in-healthcare-and-across-activity-7331345925912625152-Hlsk/
2. Bova, T. (2023, 11. juli). 5 faktorer som bidrar til en god medarbeideropplevelse. Harvard Business Review. https://hbr.org/2023/07/5-factors-that-make-for-a-great-employee-experience
