10 tips til bedre debriefing i EMS-simulering

10 tips for bedre debriefing i EMS-simulering 

 

Simulering gir både dagens og fremtidens EMS-personell mulighet til å trene på realistiske situasjoner og utvikle ferdighetene de trenger for å håndtere utfordringene i det prehospitale miljøet.

Debriefing blir ofte omtalt som «hjertet og sjelen» i simuleringsbasert trening 1. Les disse 10 tipsene for å sikre at debriefingen bidrar til størst mulig læringsutbytte og øker effekten av simuleringen.

1

Prioriter tid til debriefing

Mange EMS-undervisere opplever at det er krevende å finne nok tid til debriefing. Likevel er forskningen tydelig: Uten en effektiv debriefing blir læringsutbyttet betydelig redusert. 2 Det er derfor viktig å prioritere tid til denne sentrale delen av simuleringen, slik at deltakerne får reflektert over erfaringene sine og omgjort dem til læring.

2

Husk at debriefing ikke er det samme som tilbakemelding

Noen EMS-undervisere bruker debriefing og tilbakemelding som om det er det samme, men det finnes viktige forskjeller. Tilbakemelding er ofte en enveis formidling av informasjon om prestasjon, med mål om å påvirke eller endre atferd. Den handler gjerne om å peke på hva som fungerte godt, og hva som kunne vært gjort annerledes.

Debriefing er derimot en toveis, refleksjonsbasert samtale der deltakerne aktivt utforsker egne erfaringer, vurderinger og handlinger sammen med fasilitatoren.

3

Bruk videostøttet debriefing

Videostøttet debriefing kan gi deltakerne verdifull innsikt i egne psykomotoriske ferdigheter, kroppsspråk og samhandling. Ved å se seg selv utenfra blir det lettere å identifisere både styrker og områder som kan forbedres.

– Å gi deltakerne dette «blikket utenfra» har potensial til å endre måten vi gjennomfører debriefing på, sier Ed Biebel, klinisk simuleringsleder ved School of Paramedic Sciences ved Rowan College.

. Les hvordan Rowan College fant suksess med denne tilnærmingen sammen med sine paramedisinstudenter. 

4

La Healthcare Simulation Standards of Best Practice®: Debriefing være din veileder

Healthcare Simulation Standards of Best Practice®: Debriefing Debriefing bygger på forskning og dokumentert beste praksis for gjennomføring av debriefing. Likevel er det mange EMS-programmer som ikke benytter denne verdifulle ressursen, selv om den er relevant i alle simuleringsmiljøer, også i prehospitale settinger.3

Standardene kan gi nyttig veiledning og bidra til å sikre en strukturert, målrettet og læringsfremmende debriefing.

5

Unngå å gjøre debriefingen til en forelesning

Du er ikke eksperten som står på scenen og formidler fasiten. Som debriefer er du veilederen som står ved siden av og støtter læringsprosessen», sier simuleringsekspert Adrienne Wilk, PhD, RN, CHSE, CNE, CHSOS-A.

«Forelesninger har absolutt sin plass, men de hører hjemme i klasserommet. Debriefing skal være en deltakerstyrt prosess der du hjelper de lærende med å reflektere og arbeide seg gjennom erfaringene sine. Du skal ikke forelese for dem, og nettopp det kan være utfordrende for mange av oss som underviser. 4

 

6

Utforsk strukturerte debriefingsmodeller

Ved å benytte en forskningsbasert og teoriforankret debriefingsmodell får du et godt rammeverk for å lede debriefingen på en strukturert og effektiv måte. Flere etablerte modeller er mye brukt innen simuleringsbasert opplæring, blant annet Plus/Delta, GAS (Gather, Analyze and Summarize), som benyttes av American Heart Association i deres kurs, og Debriefing with Good Judgment.

Hvilken modell som passer best, avhenger av læringsmålene, deltakernes erfaring og hvor mye tid som er tilgjengelig til debriefing. Velg en tilnærming som støtter læringsutbyttet og passer situasjonen best.5

 

7

Vurder å ta et debriefingskurs

Manglende kompetanse innen debriefing er en utfordring for mange. Omtrent 45 % av undervisere innen paramedisin oppgir at begrenset opplæring i debriefing gjør det vanskeligere å lykkes med simulering som læringsmetode. Det kan derfor være nyttig å la teamet delta på et kurs eller en workshop, som for eksempel CORE Debriefing. Kurset ledes av erfarne instruktører og er utviklet for å støtte både nybegynnere og deltakere med noe erfaring, særlig i organisasjoner som arbeider etter etablerte prosedyrer og protokoller.

8

Evaluer teamets debriefingferdigheter med DASH-verktøyet

Er du usikker på hvor sterke debriefingferdighetene i teamet ditt er, eller hvilke faktorer som kjennetegner en effektiv debriefing? Da kan DASH©-verktøyet være et nyttig hjelpemiddel. Debriefing Assessment for Simulation in Healthcare© (DASH) er et gratis verktøy som støtter både evaluering og videreutvikling av debriefingskompetanse. Verktøyet gir et strukturert grunnlag for å identifisere styrker, forbedringsområder og tiltak som kan bidra til mer læringsfremmende debriefinger. Les mer om hvordan DASH kan hjelpe deg. 

9

Husk de tre viktigste oppgavene i debriefingen: Gjør det trygt, få det til å sitte og få det til å vare

Skap et engasjerende og psykologisk trygt læringsmiljø der deltakerne føler seg komfortable med å dele erfaringer og refleksjoner. Hjelp dem deretter med å identifisere områder for forbedring og finne egne løsninger på utfordringene de har møtt. Avslutt debriefingen med å be hver deltaker formulere ett konkret læringspunkt de vil ta med seg videre og arbeide med i praksis.7 Slik øker du sannsynligheten for at læringen varer over tid.

10

Forstå betydningen av kontinuerlig faglig utvikling

Ingen simuleringspedagog blir en dyktig debriefer over natten. Å utvikle debriefingskompetanse er en kontinuerlig læringsreise. Veien mot faglig mestring er beskrevet som en prosess i tre faser: oppdagelse, utvikling og modenhet.⁸ Støtt teamet ditt gjennom målrettet og kontinuerlig faglig utvikling, for eksempel ved å legge til rette for kollegaveiledning, tilbakemeldinger og mentorordninger. Slik kan medarbeiderne utvikle seg i sitt eget tempo og gradvis bygge kompetanse på veien fra nybegynnere til erfarne debriefere.⁹

Utforsk relatert innhold

HLR for prehospital tjeneste

Å beherske HLR med høy ytelse er avgjørende for den prehospitale tjenesten, slik at de raskt kan gi effektiv behandling og øke sjansen for overlevelse ved hjertestans.

Les Mer

SimCapture for bedre opplæring i prehospitale tjenester

Gjenskap realistiske prehospitale arbeidsforhold og fang opp det som skjer underveis. SimCapture gir instruktørene innsikten de trenger for å gjennomføre strukturerte debriefinger og gi målrettet tilbakemelding som styrker læring og kompetanseutvikling.

Les Mer

CORE debriefing

CORE debriefing er et kurs bestående av to deler E-læringen brukes før og under kurset for å gjennomgå og lære teorier og metodikk som støtter briefing og debriefing. Kursdag hvor en instruktør vil hjelpe med å øve og implementere CORE modellen. Kursdagen kan også gjennomføres virtuelt.

Les Mer

Referanser
  1. Rall, M., Manser, T., & Howard, S. K. (2000). Nøkkelelementer ved ettergjennomgang i opplæring med simulatorer. European Journal of Anaesthesiology, 17(8), 516–517. DOI:10.1046/j.1365-2346.2000.00724-1.x

  2. Ettergjennomgang gjennom hele læreplanen. (2015). National League for Nursing. Hentet fra https://www.nln.org/docs/default-source/uploadedfiles/professional-development-programs/nln-vision-debriefing-across-the-curriculum.pdf

  3. Gigray, C. (2025). Hvorfor EMS-utdanning bør adoptere standardene for beste praksis innen helsesimulering | HealthySimulation.com. HealthySimulation.com.
    https://www.healthysimulation.com/medical-simulation-ems-best-practice-standards/ 

  4. National Association of EMS Educators [NAEMSE]. (2021). Gjennomfører du ettergjennomgang? YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=ixLwXR36wCE

  5. Konzelmann, J. (2024). Litteraturbasert modell for implementering av effektiv bruk av simulering og ettergjennomgang i utdanning av paramedisinere. International Journal of Paramedicine, 8, 205–215. https://doi.org/10.56068/gwrr2621

  6. Ditto. 

  7. Salik, I., & Paige, J. T. (2021). Ettergjennomgang av tverrfaglige team i medisinsk simulering. PubMed; StatPearls Publishing. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK554526/

  8. Cheng, A., Eppich, W., Kolbe, M., Meguerdichian, M., Bajaj, K., & Grant, V. (2019). Et konseptuelt rammeverk for utvikling av ferdigheter i ettergjennomgang. Simulation in Healthcare: The Journal of the Society for Simulation in Healthcare, 15(1), 1. https://doi.org/10.1097/sih.0000000000000398 

  9. Ditto.

 

Kontakt oss om løsninger for opplæring og sertifisering i HLR

Vi vil håndtere dine personlige kontaktopplysninger med forsiktighet som beskrevet Laerdal's Privacy Policy.

Vi vil håndtere dine personlige kontaktopplysninger med forsiktighet som beskrevet Laerdal's Privacy Policy.