5 nøkkelpunkter
Simuleringens kraft i nyfødtintensivavdelingen (NICU) går langt utover å bygge opp klinikernes kompetanse. Simulering kan bidra til å avdekke sårbarheter i systemet, evaluere arbeidsflyter, teste forbedringer og bygge mer pålitelige behandlingsprosesser.
I vårt nylige webinar delte Dr. Lou Halamek og Dr. Victoria Brazil eksempler på hvordan simulering kan støtte kvalitetsforbedring samtidig som den styrker systemene for neonatal behandling.
Nedenfor er fem viktige læringspunkter fra webinar-samtalen.
Professor i pediatri, Stanford University
Direktør, Center for Advanced Pediatric and Perinatal Education (CAPE)
Akuttlege og simuleringsleder
Gold Coast Health & Bond University, Australia
Ekspertene forklarte at helsepersonell ofte arbeider rundt systemer som ikke fullt ut støtter arbeidet deres.
"Hele poenget med systemet er at det skal tjene menneskene som opererer innenfor det."
Dr. Victoria Brazil,
Direktør, Bond Translational Simulation Collaborative; professor i akuttmedisin og direktør for simulering, Bond University
Hun delte et enkelt eksempel som involverte plasseringen av hansker i akuttrommet. Hanskene var plassert bakerst i rommet, noe som betydde at klinikere som kom inn i rommet måtte navigere seg rundt andre for å komme til baksiden.
Erfarne klinikere hadde funnet ulike måter å få tak i hanskene sine lettere andre steder, men nykommere hadde ikke tilpasset seg. Til slutt fjernet det å flytte hanskene nærmere døren friksjon fra arbeidsflyten og forbedret effektiviteten.
Flere eksempler fremhevet gapet mellom skriftlige prosedyrer og praksis i den virkelige verden. «Vi snakker om arbeid slik vi forestiller oss det, versus arbeid slik det faktisk utføres,» forklarte dr. Halamek.
Simulering hjelper team med å observere hvordan arbeidet faktisk utføres før endringer når pasientene. Enten det gjelder å evaluere arbeidsflyter, innføre utstyr eller forberede seg på sjeldne hendelser, kan det avdekke बाधrierer, risikoer og utilsiktede konsekvenser som kanskje ikke er åpenbare på papiret.
Dr. Brazil beskrev denne tilnærmingen som translational simulation: et rammeverk for å forbedre kvalitet og sikkerhet «ikke bare gjennom opplæring og trening av enkeltpersoner, men snarere ved å være direkte tilpasset kvalitets- og sikkerhetsprioriteringer».
Dr. Halamek beskrev hvordan teamet hans forberedte seg på den svært komplekse forløsningen av sammenvokste tvillinger ved å gjennomføre åtte timer med simulering. Simuleringene avdekket utfordringer knyttet til kommunikasjon, plassering, luftveishåndtering og organisering av utstyr.
«Vi fant en rekke virkelig interessante ting som gjorde at vi endret det vi hadde tenkt da vi satte det ned på papiret,» delte han.
Teamet justerte til slutt omsorgsplanen før forløsningen, noe som resulterte i det Dr. Halamek beskrev som en av de stilleste gjenopplivingene han noen gang har vært med på, fordi alt gikk så smidig.
«Muligheten til å bruke simulering for å forutse og planlegge problemer, og deretter oppdage nye problemer som du ikke engang hadde tenkt på før ... det var virkelig viktig for oss.»
Lou Halamek,
Professor i pediatri, Stanford University
Direktør, Center for Advanced Pediatric and Perinatal Education (CAPE)
Dr. Brazil delte et lignende eksempel fra akuttbehandling, der simulering hjalp team med å identifisere flaskehalser i arbeidsflyten og forbedre koordineringen, og til slutt halverte door-to-balloon-tiden.
I stedet for å vurdere individuell prestasjon bør team fokusere på arbeidsflyt, kommunikasjon, utstyr, sikkerhetssårbarheter og miljøfaktorer.
Dr. Brazil understreket at deltakerne bør komme forberedt på å gi tilbakemelding på selve systemet.
“Du bør ikke tro at vi kommer til å gi deg tilbakemelding på hvor godt du avverger en pasient i en eskalerende situasjon,” sier hun. “Du bør komme hit for å fortelle oss om systemet fungerer for deg eller ikke.”
Dr. Halamek delte fire spørsmål teamet hans bruker under debriefinger:
“Måten å tenke på det er: hva er det du prøver å teste? Eller hva er det du vil at folk skal lære?” forklarte dr. Halamek. “Se først på disse tingene, og bestem deretter hvilket nivå av simulator du trenger for det.”
Han la til, “Målet med enhver simulering er at folk skal gjøre det de ville gjort i den virkelige situasjonen.”
“Vi har nylig gjort noe forskningsarbeid om fordypning, som handler om det Lou snakker om—hva som får folk til å gjøre det de vanligvis ville gjort,” la dr. Brazil til. “Sikt mot det nivået av fordypning som får folk til å gjøre det de vanligvis ville gjort, og deretter kunne reflektere over om det fungerer.”
Dr. Brazil bemerket at fordypning avhenger av mer enn fysisk realisme. Scenarioet, deltakernes erfaring og deres engasjement påvirker alle hvordan folk reagerer. For kvalitetsforbedringsarbeid er målet å skape forhold der klinikere oppfører seg slik de ville gjort i praksis.
"Hver simulering, uansett hva det er vi simulerer, er en mulighet for oss til å bli bedre på å gi behandling til barn."
Lou Halamek, MD, FAAP
Vil du høre hele diskusjonen fra Dr. Victoria Brazil og Dr. Lou Halamek?
Se hele webinaret – Forbedre resultater på nyfødtintensiven: En systemtilnærming til tryggere behandling for å utforske hvordan simulering kan hjelpe deg med å forbedre arbeidsflyter, identifisere risikoer, styrke kvalitetsforbedringsinitiativer og bygge et mer pålitelig omsorgssystem.
